Hvorfor jeg startet Dugnadsmatch

Jeg startet Dugnadsmatch fordi jeg er forelder til to barn som driver med idrett.

Og jeg har stått i det samme som så mange andre:

Det skal samles inn penger til cuper, turneringer og opplevelser. Det er viktig – men måten vi gjør det på i dag, er ikke alltid like bra.

Det blir mye salg.

Kjøp dopapir. Kjøp kakebokser. Kjøp sjokolade. Igjen og igjen.

Og det går ikke bare utover oss foreldre – men også besteforeldre, venner, naboer og kollegaer som stadig blir spurt.

Til slutt føles det masete. Og for mange også litt ubehagelig.

Samtidig har den gamle dugnaden – der man møtes og jobber sammen – blitt vanskeligere å få til.

Og det er egentlig synd.

For det er nettopp den dugnaden som skaper samhold, lærer barna verdien av innsats og gir en helt annen følelse av å bidra.

Men problemet var dette:

Det fantes nesten ingen steder å finne slike oppdrag.

Man måtte sende e-poster, ringe rundt og spørre litt i blinde. Hvor begynner man egentlig?

Det var da tanken slo meg:

Hvorfor finnes det ikke et sted der bedrifter kan legge ut jobber – og lag enkelt kan finne dem?

Bedrifter trenger hjelp. Lag trenger penger. Så hvorfor er det så vanskelig å koble dem sammen?

Det var starten på Dugnadsmatch.

En enkel idé:

Bedrifter legger ut oppdrag. Lag og foreninger gjør jobben. Og tjener penger til fellesskapet.

Mindre salg. Mer ekte dugnad.

Dugnadsmatch er ikke laget for å erstatte dugnaden.

Det er laget for å gi den tilbake noe av det den har mistet: samhold, mening og en rettferdig måte å tjene penger på.

Dette startet ikke som et stort prosjekt.

Det startet som et forsøk på å løse et problem jeg selv sto i.

Og derfor starter Dugnadsmatch lokalt – med ekte behov, ekte lag og ekte bedrifter.